L.I.F.E.G.O.E.S.O.N

Folkens, nu er det en uke siden det forferdelige skjedde i Oslo. På mandagen så gikk jeg i fakkeltog, og jeg har egentlig ikke gjort særlig mere enn det bortsett fra å føle med på nyhetene og håpet på det beste for de som er savnet. Når det kommer til andre mennesker, syns jeg de glemmer det så fort. De som ikke er direkte berørt avhendelsen ser ut til å glemme det. Senest på tirsdag begynte facebook-statusene å endre seg til det vanlige igjen. Og ja, jeg vet ikke. Er det egentlig sånn at verden har blitt så liten at store nyheter blir mindre på grunn av media? Det er så rart spør du meg.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har gått rundt å vært emo en hel uke, jeg har gjort andre ting også, men jeg har tenkt en del på det. Jeg sender stadig tanker til venner som er nært berørt, spesielt til guttene i Sandefjord. Jeg håper det går bedre med de!
Men til de som ikke "henger" seg veldig opp i det, livet må jo gå videre, jeg skjønner jo det!



Jeg har heller ikke hatt noe særlig liv i det siste, jeg har liksom bare jobbet, og jeg klager ikke for de vaktene jeg får, fordi må jo jobbe masse før jeg flytter. Har hatt et par dager fri nå, men merker at jeg ikke er uthvilt. Har nesten ikke hatt tid til å trene, har ikke hatt tid til å la meg, bli meg igjen. Dagene forsvinner, og når jeg kommer hjem fra jobb, vil jeg egentlig ikke noe som helst annet enn å sove. Men likevell så kan jeg ikke det. Jeg er minimalt av tiden min hjemme, jeg føler jeg må være så snill som mulig og gjøre andre til lags. Så derfor må jeg planlegge og folk må mesten avtale med meg, skrive seg opp etter tur for at jeg skal klare det. Men neste uke har jeg fri frem til fredag. Mandag drar jeg inn til Oslo med Aida for å se på hybelen hennes og hjelpe litt til med alt og inget. Så skal jeg være med Sara en dag for å ha enda en photoshoot. Hvilken dag er ikke bestemt enda. Også må jeg få til et besøk til Alice. Må! Fordi jeg ikke har sett henne i hele sommer og jeg kommer ikke til å se henne med det første heller. Imorgen blir det avskjedsfest ford Thea og søndag, vell. Da kan jeg egentlig bare informere om at det er min dag! Da gjør jeg akkurat som jeg vil!!!!!!!!!!!!!




Photo: We<3it.com

Peace!

4 kommentarer

Kine

29.jul.2011 kl.12:49

Jeg likte headeren din.. Så vet du det.

Grethe Marita

29.jul.2011 kl.21:46

Kine: Tusen takk! :) Den er litt vell gammel da!!!!

Alice

29.jul.2011 kl.22:48

Jeg har tenkt det samme. Særlig de første dagene var det vanskelig for meg å skrive noenting på facebook, og jeg kunne ikke helt skjønne hvorfor folk skrev ting som ikke handlet om tragedien i det hele tatt. Jeg ble helt ør av å være på deviantart, for der var det ikke like mange som hadde merka det. På iScribble (online tegning/chatting) var det vel ingen som visste om det som hadde skjedd, mens jeg klarte ikke tenke på annet.

Selv om det var en tragisk hendelse, kan vi jo ikke glemme å leve heller. Det hendte selv at jeg så på andre ting på TV, jeg var ute med folk og det var deilig å glemme, for en liten stund. Nå har det lagt seg litt, og alles oppmerksomhet er ikke lenger på nyheter og nettaviser, men det ligger fortsatt i hjertene til folk. Ingen har glemt.

Alice

29.jul.2011 kl.22:53

Jeg var så ivrig på å kommentere at jeg ikke rakk å lese siste avsnitt! Men ja, vi skal finne på noe til uka! Jeg har fri mandag og tirsdag, men det ser ut til at du er opptatt da, så da kan det vel bli torsdag? Fri da også! :)

Skriv en ny kommentar

Grethe Marita

Grethe Marita

19, Larvik

Jeg er avslappet og livlig. Jeg gjør akkurat det som passer meg og har sjeldent planer, men samtidig er jeg alltid fullbooket. Jeg har gode venner som tar vare på meg, og jeg prøver så godt jeg kan på det samme. Disse gode vennene er grunnen til at det skjer noe som helst i hverdagen, og ellers så er det mote, kunst, litteratur og musikk som interesserer meg og er det jeg skriver om, som oftest. Jeg bruker bloggen som en slags dagbok, terapeut eller en måte å bare tømme hodet mitt på, og fylle det opp igjen med gode idéer fra internettet! Og jo! Jeg bor og studerer i England, London! Og trives veldig godt med det.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits