Mitt lille land

Det er ufattelig. Jeg klarer ikke sette ord p det. Jeg har ikke skrevet noe om fredagen som var fordi jeg ikke har vrt i stand til det. Nyhetene ndde meg da jeg logget meg p faebook nr jeg stod p jobb. S en time senere ca begynner jeg se statusoppdateringer som: "Ikke ring dine kjente om du har noen p Uttya idag". Min reaksjon var egentlig litt snn, h? What is this? Og da mtte jeg logge meg ut og jobbe videre! Da jeg kom hjem s slr jeg p nyhetene. Og jeg klarer liksom ikke helt innse det. S legger jeg meg egentlig ganske tidlig. Lrdagen etter er dagen det faktisk synker etter. Jeg kunne ikke lese en artikkel uten begynne grte, samtidig s klarte jeg ikke la vr i lete etter mere. Jeg fungerte ikke p jobben og jeg var helt knust. Spesielt da jeg sakte men sikkert begynte tenke p AUF og kom p at jeg har tre venner som er med og som GARANTERT var p Utya. Og det hjalp hvertfall ikke da han ene ikke tok telefonen. Men da jeg s bilde p sb.no ble jeg lettet. Dere aner ikke hvor glad jeg ble, han tredje hadde ikke dratt. Og det er jeg utrolig glad for. Jeg begynte se tiden med depasere i revy i hodet mitt. Men takk Gud dere har det bra!

Men jeg innrmmer at jeg sitter klistret forran nyhetene og jeg leser artikler p nettet. Og hver gang jeg ser noe nytt blir jeg helt knust! Det er helt ubeskrivelig. Jeg fr ikke forklart med ord hva jeg fler ovenfor dette. Her jeg sitter i stua s er det som om det aldri skjedde. Det virker som en drlig drm. Jeg skjnner ikke noenting. Jeg skjnner ikke hvordan et menneske er i stand til ta et liv. Se personen i ynene, bare smile og s i neste sekkund s puster ikke personen lenger. S lever ikke personen lenger. Jeg vet ikke hvordan reagere. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjre av meg. Og vrst er at jeg klarer ikke godta at alle ikke tar dette innp seg. Jeg skjnner ikke hvorfor jeg ikke liker det, jeg mener, alle reagerer jo ulikt. Men s lenge alle er her for hverandre og stiller opp for de som trenger det og repekterer de tingene vi hittil har gjort for minne og hedre de som omkom fredag den 22. Juli. 2011

Jeg merket idag at jeg er utrolig stolt av norge, av hvordan noe som fra skurkens side var ment for splitte oss brakte oss mere sammen og gjorde oss til et sterke folk. Jeg er utrolig stolt av dette lille landet vi bor i.



Peace

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Grethe Marita

Grethe Marita

19, Larvik

Jeg er avslappet og livlig. Jeg gjr akkurat det som passer meg og har sjeldent planer, men samtidig er jeg alltid fullbooket. Jeg har gode venner som tar vare p meg, og jeg prver s godt jeg kan p det samme. Disse gode vennene er grunnen til at det skjer noe som helst i hverdagen, og ellers s er det mote, kunst, litteratur og musikk som interesserer meg og er det jeg skriver om, som oftest. Jeg bruker bloggen som en slags dagbok, terapeut eller en mte bare tmme hodet mitt p, og fylle det opp igjen med gode ider fra internettet! Og jo! Jeg bor og studerer i England, London! Og trives veldig godt med det.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits