Mitt lille land

Det er ufattelig. Jeg klarer ikke sette ord på det. Jeg har ikke skrevet noe om fredagen som var fordi jeg ikke har vært i stand til det. Nyhetene nådde meg da jeg logget meg på faebook når jeg stod på jobb. Så en time senere ca begynner jeg å se statusoppdateringer som: "Ikke ring dine kjente om du har noen på Uttøya idag". Min reaksjon var egentlig litt sånn, hæ? What is this? Og da måtte jeg logge meg ut og jobbe videre! Da jeg kom hjem så slår jeg på nyhetene. Og jeg klarer liksom ikke helt innse det. Så legger jeg meg egentlig ganske tidlig. Lørdagen etter er dagen det faktisk synker etter. Jeg kunne ikke lese en artikkel uten å begynne å gråte, samtidig så klarte jeg ikke å la vær i å lete etter mere. Jeg fungerte ikke på jobben og jeg var helt knust. Spesielt da jeg sakte men sikkert begynte å tenke på AUF og kom på at jeg har tre venner som er med og som GARANTERT var på Utøya. Og det hjalp hvertfall ikke da han ene ikke tok telefonen. Men da jeg så bilde på sb.no ble jeg lettet. Dere aner ikke hvor glad jeg ble, han tredje hadde ikke dratt. Og det er jeg utrolig glad for. Jeg begynte å se tiden med depasere i revy i hodet mitt. Men takk Gud dere har det bra!  

Men jeg innrømmer at jeg sitter klistret forran nyhetene og jeg leser artikler på nettet. Og hver gang jeg ser noe nytt blir jeg helt knust!  Det er helt ubeskrivelig. Jeg får ikke forklart med ord hva jeg føler ovenfor dette. Her jeg sitter i stua så er det som om det aldri skjedde. Det virker som en dårlig drøm. Jeg skjønner ikke noenting. Jeg skjønner ikke hvordan et menneske er i stand til å ta et liv. Se personen i øynene, bare smile og så i neste sekkund så puster ikke personen lenger. Så lever ikke personen lenger. Jeg vet ikke hvordan reagere. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Og værst er at jeg klarer ikke godta at alle ikke tar dette innpå seg. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke liker det, jeg mener, alle reagerer jo ulikt. Men så lenge alle er her for hverandre og stiller opp for de som trenger det og repekterer de tingene vi hittil har gjort for å minne og hedre de som omkom fredag den 22. Juli. 2011

Jeg merket idag at jeg er utrolig stolt av norge, av hvordan noe som fra skurkens side var ment for å splitte oss brakte oss mere sammen og gjorde oss til et sterke folk. Jeg er utrolig stolt av dette lille landet vi bor i. 



Peace

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Grethe Marita

Grethe Marita

19, Larvik

Jeg er avslappet og livlig. Jeg gjør akkurat det som passer meg og har sjeldent planer, men samtidig er jeg alltid fullbooket. Jeg har gode venner som tar vare på meg, og jeg prøver så godt jeg kan på det samme. Disse gode vennene er grunnen til at det skjer noe som helst i hverdagen, og ellers så er det mote, kunst, litteratur og musikk som interesserer meg og er det jeg skriver om, som oftest. Jeg bruker bloggen som en slags dagbok, terapeut eller en måte å bare tømme hodet mitt på, og fylle det opp igjen med gode idéer fra internettet! Og jo! Jeg bor og studerer i England, London! Og trives veldig godt med det.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits