Shoot me with your rubberbullets

Er det normalt å forestille seg hvordan det ville vært å dø sånn ca flere ganger hver dag? Det er bare noe som jeg har lurt på i det siste. Hvordan er det å dø? Hvordan er det å forsvinne? hvilken følelse er det? Gir det håp? Er det noe etter at vi dør, eller er alt bare svart?
Det er frustrerende. I det siste har jeg også forstått hva det vil si å være knust, følelsesmessig altså!
Det er ikke noen god følelse! 

Uansett, så gleder jeg meg til neste uke, da blir det LONDON med klassen! Det blir nok allright! Jeg er litt irritert fordi vi er fire jenter som skal dele et rom, og en av de fire vil jeg aller helst ikke være med at all! Ikke noe frekt, jo, det er frekt! Men ting vil ordne seg! I got my bullets! Og de skal snart fyres av! :)

Jeg er så glad ting endelig faller på plass, jeg vet jeg er litt psyco nå, men det trengs litt galskap for å lykkes! 



xoxo

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Grethe Marita

Grethe Marita

19, Larvik

Jeg er avslappet og livlig. Jeg gjør akkurat det som passer meg og har sjeldent planer, men samtidig er jeg alltid fullbooket. Jeg har gode venner som tar vare på meg, og jeg prøver så godt jeg kan på det samme. Disse gode vennene er grunnen til at det skjer noe som helst i hverdagen, og ellers så er det mote, kunst, litteratur og musikk som interesserer meg og er det jeg skriver om, som oftest. Jeg bruker bloggen som en slags dagbok, terapeut eller en måte å bare tømme hodet mitt på, og fylle det opp igjen med gode idéer fra internettet! Og jo! Jeg bor og studerer i England, London! Og trives veldig godt med det.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits