Egentlig ser jeg ikke...

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
eg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig...

Sigbjørn Obstfelder, 1893

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Grethe Marita

Grethe Marita

19, Larvik

Jeg er avslappet og livlig. Jeg gjør akkurat det som passer meg og har sjeldent planer, men samtidig er jeg alltid fullbooket. Jeg har gode venner som tar vare på meg, og jeg prøver så godt jeg kan på det samme. Disse gode vennene er grunnen til at det skjer noe som helst i hverdagen, og ellers så er det mote, kunst, litteratur og musikk som interesserer meg og er det jeg skriver om, som oftest. Jeg bruker bloggen som en slags dagbok, terapeut eller en måte å bare tømme hodet mitt på, og fylle det opp igjen med gode idéer fra internettet! Og jo! Jeg bor og studerer i England, London! Og trives veldig godt med det.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits